Når innovasjon betyr begynnelsen på et bedre liv
En personlig beretning om ulykken, kampen med tradisjonell protese, og veien til revolusjonerende teknologi.
Er det håp for de som har mistet synet? Kan forskning på stamceller reparere ødelagte hjerter? Må et liv med protese være ensbetydende med sår og infeksjoner? Dette er noen av spørsmålene som ble utforsket i serien på National Geographic Channel.
«Innovasjon» er en lærerik serie som på en fascinerende og informativ måte utforsker områder der teknologien har ført med seg en rivende utvikling, og presenterer menneskene som berøres av dette. Over hele verden kommer feltene ingeniørvitenskap og medisin sammen i et forsøk på å gjøre menneskelige lidelser til en del av fortiden. Teknologien integreres i kroppen på svært spesielle måter. Resultatene uteblir ikke.
Ulykken
Erik Ax var på rypejakt sammen med sønnen i 1986 da ulykken var ute. De ser ryper fly opp og treffer to av dem, men den ene rypa er ikke helt død. De går bort til rypa for å avlive den. Sønnen legger fra seg hagla ved siden av seg. Erik skal til å knekke nakken på rypa da han ser at hagla til sønnen ligger usikret. Han ber sønnen sikre hagla, og i det hagla løftes opp fra lyngen, henger avtrekkeren fast og skuddet går av. Erik hører smellet og ser at han er skutt i venstre kne.
Ved hjelp av korrekt utført førstehjelp fra sønnen, som er tidligere speider, kommer de seg trygt til sykehuset der Erik får overført 3,5 liter blod. I to uker fikk han beholde benet før legen måtte gi tapt og amputere. Deretter tok det tretten år før han fikk en protese som det gikk an å leve med, og det har kostet mye slit og smerte.
Utfordringene med tradisjonell protese
Tradisjonelle proteser er festet til kroppen via en plastikkinnretning som dras over «stumpen» på det amputerte benet, som igjen settes ned i en hylse som den kunstige foten er festet til. I tillegg til at protesene ofte er ubehagelige å ha på, gjør den lufttette festeanordningen at det ofte dannes sår og ubehagelige infeksjoner.
Revolusjonen: Osseointegrasjon
Dr. med. Rickard Brånemark står bak den revolusjonerende teknikken som har hjulpet Erik Ax og mange flere. Han er ansvarlig for Senter for Ortopedisk Osseointegrasjon på Sahlgrenska universitetssykehuset i Gøteborg.
Det var ved en tilfeldighet at hans far, Per-Ingvar Brånemark, oppdaget at det var biokompatibilitet mellom benvev og titanium. Han studerte opprinnelig blodsirkulasjonen i benvev, og som en del av forsøkene plasserte han titaniumsylindere i benstrukturen på forsøksdyret. Da han skulle fjerne dem, viste det seg å være umulig – de hadde grodd sammen med benvevet.
Ordet osseointegrasjon er navnet på selve prosessen der et materiale eller fremmedlegeme aksepteres av kroppen uten at den prøver å avstøte det. Dette gjør det mulig å få til en sterk og tett integrasjon mellom de to strukturene. På den måten vil implantatet fungere som en forlengelse av pasientens egen femur. Fra et funksjonelt perspektiv kan man si at vi bygger om pasientens egen kropp.
Eriks titanskrue
Ben, fixtur, distanse og hud
«Det vil fremdeles være risiko forbundet med denne teknikken. Hvis det oppstår en infeksjon, vil vi måtte fjerne implantatet og med det også en del av benet.»
– Dr. Rickard Brånemark
Eriks valg
Erik Ax var villig til å ta den risikoen det innebar, og angrer ikke et sekund. Han fikk utført implantatoperasjonen i 1999 med svært godt resultat.
«Med den tidligere protesen var livet styrt av hensyn til hvor lenge protesen kunne være på. Gnagsår og ikke minst svette var en stor utfordring som gjorde at jeg måtte begrense bruken. I tillegg var den gamle protesen vanskelig og tidkrevende å få på. Nå skrur jeg bare C-Leggen fast med en umbrakonøkkel, og på sekunder er benet på plass – der sitter det til jeg legger meg.»
– Erik Ax
Benet er datastyrt og står til lading om natten.
Engasjement og foredrag
Erik har involvert seg aktivt i arbeidet for mennesker som har måttet amputere. Gjennom Landsforeningen for Amputerte arbeides det for å øke kunnskapen om hvilke utfordringer de nyamputerte møter, samt senskadeproblematikk og utvikling innen proteseteknikk. En viktig dimensjon er også arbeidet for å sikre amputertes rettigheter overfor myndigheter, helsevesenet og trygdevesenet.
Erik reiser verden rundt for å holde foredrag om sine erfaringer som amputert – blant annet på ISPO-kongressen «Innovations for Quality Living» i Hong Kong.
I hele verden blir fagområdene ingeniørvitenskap og medisin stadig mer integrert i den hensikt å gjøre noen av de eksisterende sykdommer og funksjonshemninger til en del av fortiden. For å kunne gjøre det mulig for blinde å se igjen og lamme å gå, blir teknologien integrert i kroppen på fantastiske måter – fra de mest sofistikerte benproteser til utrolige kunstige systemer for synssignaler.
Tidslinje
Jaktulykke og amputasjon
Under rypejakt med sønnen gikk et hagleskudd av ved et uhell og traff Eriks venstre kne. Etter to uker med forsøk på å redde benet, måtte legene amputere.
Rehabilitering med konvensjonell protese
Erik kom seg raskt tilbake til et aktivt liv med en tradisjonell hylseprotese, men opplevde store utfordringer med gnagsår, svette og begrenset brukstid.
Implantatoperasjon – benvevsforankret protese
Erik meldte seg på for den mest radikale innovasjonen tilgjengelig: direkte beinforankring. Dr. Rickard Brånemark og hans team satte inn titanskrue og distanse med utmerket resultat.
Internasjonal foredragsholder
Erik begynte å reise verden rundt for å holde foredrag om sine erfaringer, blant annet på ISPO-kongressen i Hong Kong.
National Geographic Channel
Eriks historie ble presentert i programserien «Innovasjon» på National Geographic Channel, som utforsket hvordan teknologi endrer livet til mennesker.